Seriøst useriøst

- dataspill i Drammensbiblioteket
av Marte Vatshelle Salvesen og Jonas Svartberg Arntzen
fra Bok og Biliotek nr. ? 2007

Hvordan ser dagens spillvirkelighet ut? Hvorfor er det viktig med spill i biblioteket? Hva har vi gjort på Drammensbiblioteket og hvilke erfaringer har vi gjort oss?

Det mest selvsagte først. Hvorfor vi trenger spill i biblioteket. På Drammensbiblioteket ønsker vi å ta dataspill som kulturuttrykk på alvor, på lik linje med litteratur, film og musikk. Fra å være en nerdete gutteromshobby er dataspill i dag et kulturelt fenomen som engasjerer mennesker i alle aldre uansett kjønn. De første generasjonene spillentusiaster er allerede i ferd med å bli voksne. Vi kommer neppe til å endre bibliotekenes allerede marginaliserte situasjon dersom ikke dataspill og ”nye medier” blir en større del av tilbudet.

En annen av våre målsetninger med satsningen er å ufarliggjøre dataspill for nye brukergrupper. I dag er mye av debatten rundt dataspill preget av moralsk og teknologisk angst. Ved å ta dataspill inn i biblioteket håper vi å gi dem som vanligvis ikke spiller dataspill, både bibliotekbrukere og bibliotekarer, en sjanse til å prøve. Dataspill er også en god måte å aktivisere brukerne på. Dagens spill er stor i grad en sosial aktivitet, der man både spiller sammen og der man aktivt må delta i spillet på en helt annen måte enn før. Dataspill er og en glimrende måte å engasjere og trekke nye brukere til biblioteket. Ikke minst gruppen unge gutter/menn, som vanligvis er en av de gruppene som bruker biblioteket minst. Vi har merket at det å tilby dataspill i biblioteket gir oss goodwill spesielt hos unge brukere, men også hos lokale og nasjonale spill-leverandører. De synes det er tøft at et bibliotek er opptatt av dataspill.

The hard stuff
For en stakkars bibliotekar kan det være direkte skummelt å skulle sette seg inn i dataspillenes forunderlige verden. Det finnes et utall forskjellige maskiner, formater, spillsjangere og spilltyper å velge mellom. På Drammensbiblioteket har vi valgt bort pc-spill til fordel for konsollspill.

I motsetning til en pc, er en spillkonsoll en maskin som stort sett er lagd for ett formål, nemlig spilling. Dagens spillkonsoller kan grovt sett deles opp i to formater og tre leverandører. De to formatene er håndholdt og stasjonær. En håndholdt maskin er, naturlig nok, en bærbar konsoll som er lagd for å spilles hvor som helst og gjerne når som helst. En stasjonær konsoll trenger strøm, skjerm, kontroller (for å styre) og masse ledninger. De tre leverandørene er Sony, Nintendo og Microsoft. Sony lager to stasjonære konsoller, Playstation 2 og 3 (PS2 og PS3) og en håndholdt, Playstation Portable (PSP). Nintendo står bak en stasjonær, Wii, og en håndholdt, DS, mens Microsoft lager den stasjonære konsollen Xbox 360. Spill som er lagd for en konsoll kan kun spilles på denne, men de samme spillene gis gjerne ut til flere av konsollene. Nintendo DS er den eneste konsollen som ikke bruker cd/dvd-skiver, men kassetter. Noe som gjør spillene mer holdbare mot slitasje.

På Drammensbiblioteket har vi valgt å satse på spillkonsoller fordi det rett og slett er enklest. Verken spill eller annen programvare trenger å installeres, du bare kobler i ledninger og putter inn et spill og så er du i gang. At spillene ikke trenger å installeres betyr at det ikke er noen lisensnøkkel og et spill kan brukes på en ubegrenset mengde maskiner. Dessuten trenger ikke konsollene å oppgraderes. Så lenge det lages spill til konsollen kan den brukes som den er. Dette gjør konsollspill til et mindre arbeidskrevende alternativ enn pc-spill, dessuten er konsoller billigere enn pc-er.

Faste konsoller i biblioteket
Vi har valgt å kjøpe inn alle konsolltypene bortsett fra PSP. Vi ønsker å satse så bredt som mulig for å nå så mange som mulig. Xbox 360 (6 stk.) og PS3 (2 stk) bruker vi til faste spillstasjoner i biblioteket. De kan alltid brukes. Man låner spill i skranken og setter seg ved en ledig maskin. Spillene kan ikke lånes med hjem og aldersgrense håndheves på samme måte som med filmer. Disse spillstasjonene står blant publikumspc-ene og trenger ikke noe annet ekstrautstyr enn det som følger med, bortsett i fra ekstra kontrollere. Xbox-ene kjører vi på vanlige pc-skjermer (ekstra kabel kreves) og PS3 er koblet opp til flat-tv.

Vi har ikke tilrettelagt for lyd eller lagring, for å spare oss for mye arbeid og ledningskaos. Noen synes det er kjedelig uten lyd så vi har vurdert å koble til hodetelefoner, men stort sett går det veldig greit uten lyd. Både Xbox 360 og PS3 har store innebygde harddisker som man kan lagre framgang i spillene, så brukerne har mulighet til å lagre, men uten garanti for at andre sletter eller spiller videre på det de har lagret. Konsoll og skjerm låser vi fast med vaiere (Kensington) og kontrollerne låser vi fast med små hengelåser.

Hver onsdag er spilldag
På spilldagene er det i all hovedsak Nintendo Wii det dreier seg om. Vi kobler Wii-en til en projektor, slik at vi kan spille i stort format. Dette gjør spillopplevelsen bedre både for de som spiller og de som ser på. Vi ønsker at det skal være sosialt og inkluderende å spille og da egner Wii seg spesielt godt. Man kan spille 4 samtidig og bevegelsessensorer i kontrollene gjør at man må bevege seg når man spiller. Spiller man tennis så må man faktisk slå som om man spiller vanlig tennis. Mange av spillene til Wii er og tilrettelagt for opptil fire spillere samtidig. Dette gjør spillsituasjonen sosial, men også relativt plasskrevende.

Vi har lagt spilldagen fra tre til fem på onsdag fordi det for mange barn og unge er tiden mellom skoleslutt og middag, hvor de kanskje ikke har så mye annet å drive med. Det går på omgang hvem som har ansvaret for spillingen, men det er alltid en voksen til stedet. Vi hadde på forhånd sett for oss at vi måtte passe på at alt gikk riktig for seg, men vi har enda til gode å oppleve krangling og dårlig stemning. Ungene er veldig flinke til å passe på at alle får være med. Og det er sjelden det er klaging eller erting hvis noen gjør feil eller ikke får til alt.

Det varierer hvor mange som kommer og spiller, men det pleier å være 10-15 innom. Noen spiller bare litt innimellom andre aktiviteter, mens andre er der i to timer. De fleste som kommer for å spille er i alderen 8 til 13 år, og det er en klar overvekt av gutter. For at det ikke skal bli for lenge å vente på tur har vi kjøpt inn tre Nintendo DS som kan brukes mens de venter.

Spill, spill, spill
Det gis ut mange spill om dagen og hvis du aldri har spilt dataspill selv, kan det være vanskelig å vite hva man skal kjøpe inn. Vi bruker en del tid på å teste spill, lese anmeldelser (nettet oversvømmes av gode spillanmeldelser). Dessuten hører vi på hva brukerne våre ønsker, blant annet gjennom spillbloggen vår (spillblogg.wordpress.com).

Ved valg av spill må man ta hensyn til spillbarhet (er det noe gøy å spille), vanskelighetsgrad (man sitter gjerne bare en times tid og spiller, da kan det være greit med spill som man kommer fort inn i) og egnethet (aldersgrense). Det viktigste er å kjøpe spill som brukerne faktisk har lyst til å spille. Det kan være fristende å kjøpe ”spill man lærer noe av”, men disse spillene er ofte kjedelige og lite brukt. Det kan være lurt å knytte kontakter med lokale spillbutikker og andre lokale leverandører. I tillegg kan man gi unge brukere ansvar for spillinnkjøp.

Til Xbox 360 har vi forsøkt å fordele spillene i etasjene etter aldersgrense. I barneavdelingen har vi spill med 0-12 års grense, i annen opp til 16 år og i tredje finnes spill med 18 års grense. Til denne konsollen kjøper vi stort sett de kvalitetsmessige beste spillene og de spillene som vi vet det går mest av. Med Nintendo Wii er det litt annerledes. Fordi det er så viktig for oss at bruken av Wii skal være sosial er vi ganske nøye med utvelgelse av spill. Vi kjøper stort sett inn spill som har mulighet for fire spillere. Fordi det ofte er mange som venter på tur er det også viktig at det ikke tar for lang tid å spille en ”omgang”. Vi har hatt definitivt størst suksess med Wii Sports (golf, tennis, boksing, baseball og bowling) og spill med flere små oppgaver.