To boktips

Skrevet av Øyvind Svaleng, Drammen folkebibliotek, for spalten “Spill og bibliotek” i Bok og Bibliotek nr. 4 2008. Hele nummeret finner du her.

Eli Neiburger – «Gamers… in the library?!» «Dersom du [bibliotekene] ikke gir dem [ungdom] noe som har verdi for dem nå, kommer du til å bli irrelevant for dem resten av deres liv. Det er ikke en risiko vi har råd til å ta.» Ordene tilhører Eli Neiburger, forfatteren av «Gamers… in the library?!» – boka som foreløpig må sies å være bibelen for alle som er det minste interessert i dataspill i bibliotek. For Neiburger eksisterer knapt setningen «Nei, det kan du ikke gjøre, fordi (…)» . Han har sannsynligvis mer enn noen andre vært med på å spre budskapet om at dataspill har sin naturlige plass i bibliotekrommet og ikke minst bevist i praksis at de hører hjemme der. Denne boka er derfor vanskelig å komme utenom uansett hvilke ambisjoner man har for sitt biblioteks spillsatsing. Foruten å være riktig så vittig skrevet, er dette i høyeste grad en kjapp og god introduksjon som også fungerer utmerket som et oppslagsverk man kan vende tilbake til. Boka gir alt fra generelle råd om utstyr og muligheter til mer detaljerte turneringsoppsett og tekniske løsninger. Samtidig serverer Neiburger også en god argumentasjonsrekke for hvorfor nettopp dataspill er en naturlig del av et moderne bibliotek.

Kjøp på Amazon eller (fjern)lån på Drammensbiblioteket

Lawrence Kutner /Cheryl K. Olsen – «: The Surprising Truth About Violent Video Games and What Parents Can Do» Selv undertegnede, som er født midt på 70-tallet, har fått føle velmenende voksnes redsel for uønsket mediepåvirking på kroppen. Å ha med seg Fantomet i skolegården var for eksempel ikke spesielt populært, ja faktisk helt imot skolereglementet fikk man opplyst. Dette var på åttitallet, tiåret da videovolden ødela unge sinn og gjorde dem til voldsforbrytere. Eller gjorde den det? I dag er det særlig dataspillet som får unngjelde når bekymrede voksne skal beskytte barn mot skadelig innflytelse. Volden i enkelte spill blir mer og mer realistisk ettersom grafikkmotorene oppgraderes. Dessuten har voldelige dataspill har også et annet aspekt ved seg – man utfører, om enn virtuelt, de voldelige handlingene selv. Dette må da være farlig? «Grand Theft Childhood» er en popularisering av flere kliniske undersøkelser om temaet barn og dataspill gjort ved Harvard Medical School Center for Mental Health And Media. Forfatterne av boka mente at tidligere forskning på dataspill manglet mye, blant annet fordi de inkluderte eksperimentelle studier på college-studenter og mindre på deltagende observasjon blant familier med dataspillene barn. Svarene som gis i boken er ikke entydige, men de er definitivt edruelige. Dette er ikke en forsvarstale for voldelige dataspill, men heller et forsøk på å forså spillets natur og lære voksne å sette grenser og se faresignaler snarere enn å forby og se potensielle skadevirkninger overalt. Et velkomment bidrag til å avmystifisere barn og dataspill – og derfor relevant for oss som driver med dataspill i bibliotek.

Kjøp på Amazon eller (fjern)lån på Drammensbiblioteket