Skrevet av Stig Elvis Furset, for spalten “Spill og bibliotek” i Bok og Bibliotek nr. 5 2008.

Spelgruppa ved Drammensbiblioteket tel i skrivande stund ned dagane til 1. november. For då set vi oss på flyet.
Reisemål: Chicago.
Formål: Konferansen ”Gaming, Learning and Libraries Symposium”, som går av stabelen i dagane frå 2.-4. november.

Konferansen blir arrangert av ALA Tech Source, ei avdeling innanfor American Library Association. Vi reknar med at jetlagen ikkje vil by på problem, for her er programmet tettpakka av ”stjernene” innanfor området, og ikkje minst ein større innsjø av ulike sesjonar kor spelaktivitetar innanfor bibliotek blir presenterte. Av hovudtalarane på konferansen kan ein nevne Marc Prensky, som har skrive boka Don`t bother me mom, I`m learning. Ei av hovudtesene hans er at unge, som ein i dag kallar ”Digital Natives”, er tiltrukne av dataspel fordi spela førebur dei unge på framtida. Og at dei via så ulike spel som Roller Coaster Tycoon, The Sims og Grand Theft Auto lærer å samarbeide, formulere strategiar, finn ein trygg arena å prøve ut risikable prospekt i, og ikkje minst, som i GTA, blir stilt ovanfor ei rekkje med etiske val. Elles så fristar det med titlar som: Birth of a Teen Activity Room, Circulating Videogames: A Must Have For All Libraries, Reading and Creating Stories: Making the Book Connection og What Every Librarian Needs To Know about Videogames and the Law. Ikkje rart at vi gler oss.

Men vi har sjølvsagt andre mål enn gledeserfaringar med turen også. Vi ynskjer å utveksle erfaringar med og få råd frå leiande kjernepersonar innanfor området bibliotek og dataspel. Studieturen vil kunne gje oss kunnskap om korleis vi kan vidareutvikle tilbodet vi allereie har på Drammensbiblioteket. Vi vil få mulighet til å få inspirasjon og informasjon om vegen vidare rundt eiga spelsatsing. Dataspel som læring er hovudtemaet på konferansen. Det er eit område kor vi treng handfast kunnskap. Ikkje minst ut frå at Stortingsmelding nr.14, Datatspill, har utreiing av ei innkjøpsordning for biblioteka på som eit punkt.

Erfaringane våre vil bli lagt fram på ymse vis. Det vil komme artiklar her i Bok og Bibliotek. I tillegg vil vi formidle ein del av erfaringane på bloggen vår: http://drammenpopkult.wordpress.com/
Vi skal også holde foredrag på den neste Ung 3.0-konferansen, som går av stabelen i Drammen 25.-26. mars 2009.

Sjølv om Drammensbiblioteket, blant anna gjennom vårt eige konsept Spillnatt, er komne eit stykke på veg med spelutvikling, så ligg USA langt føre oss. I USA er det generelt ei heilt anna målretting av bibliotekstilbudet til ungdom, unge vaksne og vaksne unge enn her heime, i god amerikansk serviceånd. Dette vil vi også undersøke nærmare. Etter konferansen i Chicago set vi oss nemleg i bilen, og vi skal besøke blant anna Ann Arbor District Library utanfor Detroit. Dette biblioteket er nærmast verdsleiande på tilbudet mot unge.

Vi får støtte til turen frå ABM-utvikling, som også vil ha med ein representant på spelkonferansen. Elles så gjer det heller ingenting at vi, heilt tilfeldig, også får oppleve presidentvalet på nært hald.

Vi har bidratt med en artikkel om spill og bibliotek i det nyeste nummeret av SPLQ. Tema for nummeret er “Excellence in Library Service to Children” og anbefales i sin helhet.

Drammen Library is proud to be among Norwegian pioneers in the introduction of video games as a natural part of library services for children and young adults. In this article we shall present the arguments in support of the use of video games in the library arena and give some advice to anyone interested in carrying out a similar project.

Gamers… in the library?

A large gap exists between the public’s perception of video games and what the research actually shows. The following is an attempt to separate fact from fiction.

Reality Bytes: Eight Myths About Video Games Debunked

Via bloggen til Arne Krokan

Games in Libraries podcast er en knallbra podcast-serie om bibliotek og spill (både dataspill og tradisjonelle brettspill), med amerikanske storheter som Beth Gallaway, Jenny Levine og Eli Neiburger.

Veldig proft, seriøst og lærerikt (som det som regel er når det er amerikanere som står bak).

Rss-feed finner du her

Vår første video-podcast er herved publisert.

Inspirert av diverse bibliotek-podcaster på YouTube hadde vi lyst til å lage vår egen.  Mange av YouTube-videoene har dessverre lav produksjonskvalitet. Dette ville vi gjøre noe med og la derfor en del vekt på etterarbeidet (klipping). Her følger litt info om hvordan filmen er laget.

Tekniske spesifikasjoner Filmen er skutt i HD-oppløsning (1080i) med et Sony HDR-HC5 kamera. Vi har hatt dette kameraet i et år nå og har brukt det en del. Kameraet gir svært gode bilder og er lite og lett å få med seg, men det mangler blant annet tilkoblingsmulighet for standard mikrofon (man må kjøpe Sony-mikrfon!) og hodetelefoner, noe som gjør det vanskelig å få god lyd på opptakene.
Podcasten er filmet i fjerde etasje på Papirbredden ut mot Drammenselva. Vi hadde dessverre vanskelige lysforhold (sterkt motlys) og ingen kunstig belysning tilgjengelig så bildene ble ikke helt optimale, men gode nok som en test. Filmen er redigert i Adobe Premiere Pro på en iMac (G5). Grafikken er lagd i Adobe After Effects.

Eksport Vi har lastet opp podcasten både på Vimeo og Youtube. Vi bruker Vimeo fordi man kan laste opp i HD-kvalitet (720p), i tillegg laster vi opp på Youtube for å spre filmen til flest mulig. BibKast er også lagt ut i iTunes Store (lenken krever at iTunes installert). Man kan dermed abonnere på BibKast i iTunes og få de nyeste BibKastene inn i iPoden automatisk.
Ønsker man en vanlig RSS-feed med nye videoer finnes det også,
http://drmvid.wordpress.com/feed bruker du da. Eventuelt kan du abonnere på bibpop-bloggen.

Prossessen med å få BibKast inn i iTunes Store var ikke helt smertefri, legg igjen en kommentar i feltet under så deler jeg gjerne fremgangsmåten.

Tidsbruk Inkludert planlegging brukte vi ca. 3 timer på å filme.  Klipp og postproduksjon tok til sammen ca. 8 – 10 timer. På neste BibKast vil etterarbeidet sannsynligvis kortes ned til rundt 2 timer nå som vi har rammeverket på plass.

Via Tame the Web

10. juni var Maren, Jonas og Marte i Arendal for å fortelle om Drammensbibliotekets spillsatsning. Tilstede var ansatte både på Arendal folkebibliotek og Aust Agder bibliotek og kulturformidling. Jonas Begynte med å snakke om hvorfor vi har satser på dataspill, hvordan vi løser det tekniske. Så snakket Marte litt om Spillnatt, og utlånstall i tillegg til økonomi i forhold til spillsatsningen vår. Det virker som om Arendal er klar for å satse på dataspill, og det var mange spørsmål og engasjerte deltakere.

Etter at vi hadde snakket oss ferdig var det klart for å teste ut forskjellige spill og konsoller. Vi hadde pakket med oss en Xbox 360, en Nintendo wii og to Nintendo ds. Først spilte vi Wii sports, tennis slo an, og det så ut som om mange koste seg. Den største suksessen var nok Wii sports, men vi prøvde også Wii fit og Guitar hero. Det virket som om det var mange som ikke hadde spilt noe særlig før, selvom flere kjente til de konsollene og spillene vi hadde med. Etterhvert fikk de aller fleste dreis på spillingen. Det var imponerende å se så mange “ikke-spillere” prøve ut de forskjellige spillene med så stor entusiasme. Og jeg tror mange ble overrasket over hvor gøy og sosialt det faktisk er!

Popkult ønsker Arendal lykke til med sin spillsatsning!

Skrevet av Øyvind Svaleng, Drammen folkebibliotek, for spalten Spill og bibliotek i Bok og Bibliotek nr. 3 2008.

Kulturdepartementet lanserte i mars i år Stortingsmelding om dataspill (St.meld 14 2007-2008). Selv om meldingen framstår som lite konkret er den likevel historisksiden den klart konstaterer at også dataspill er kultur og at også dette feltet er en del av Kulturløftet.

Dataspillet, slik vi kjenner det i dag, så dagens lys for femti år siden, i 1958 da spillet «Tennis for Two» ble skapt. Siden den gang har utviklingen etter hvert skutt i været med rakettfart. Fra å være en sær hobby og lek er dataspill i dag massekultur og et kulturelt referansepunkt. Som et bilde på utviklingen kan det nevnes at den internasjonale spillbransjen forventes å ta igjen musikkbransjen i omsetning i løpet av få år. Innholdet i Stortingsmeldingen er interessant, men stort sett av oppsummerende og lite konkret karakter. Den er imidlertid verdt
å lese dersom man ønsker å sette seg inn i mediets historiske utvikling og skaffe seg generell saks- og bransjekunnskap. I tillegg presenterer den noen konkrete handlingsforslag. Det viktigste regjeringen gjør med denne meldingen er:
• å faktisk konstatere at dataspill er kultur og
• å være klar på at også elektroniske spill skal være en del av regjeringens kultursatsing via Kulturløftet.
Under overskriften «Hovedmål» skisserer regjeringen at den ønsker å legge til rette for:
• Gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og innhold.
• En livskraftig norsk spillprodusentbransje.
• Kompetanse, innovasjon og teknologiutvikling.
• Trygg bruk av dataspill.

Blandet mottakelse
I spillbransjen har meldingen stort sett blitt godt tatt i mot. Bransjen har forhåpninger om at meldingen vil føre til større produksjon av norske dataspill og være med på å bygge opp en livskraftig norsk spillbransje. Spilldistributørene har derimot uttalt seg negativt om meldingen, særlig er det forslaget om å avgiftsbelegge salg av dataspill som har blitt kritisert.
I biblioteksammenheng må det nevnes at meldingen foreslår å utrede en innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill: «Departementet vil utrede en innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill i regi av folkebibliotekene. Departementet mener det er viktig at norske
dataspill i større grad gjøres tilgjengelige for barn og unge (…). En slik innkjøps- og utlånsordning vil imidlertid kreve en utredning av opphavsrettslige problemstillinger. » (Kapittel 7.7.3, s. 54)

Innkjøp av norske spill
Det presiseres altså at det er norske dataspill som skal kjøpes inn, som en støtteordning på lik linje med innkjøpsordning til musikk og litteratur. Det meldingen ikke sier noe om er bruk av
dataspill i selve bibliotekrommet og innkjøp av dataspill generelt. Samtidig er det positivt at Kulturdepartementet faktisk påpeker det opplagte i at også elektroniske spill er en form for
kultur, i prinsippet sidestilt med andre kulturelle uttrykk. Ufarliggjøring Vi har med denne meldingen Kulturdepartementets ord for at dataspillets verden er mangfoldig og består av mer
enn vold og avhengighet, og at dataspillet representerer et mangfold av sjangre og for mange en viktig innfallsport til historiefortelling og utfoldelse. Meldingen kan ses på som et vesentlig bidrag til å ufarliggjøre dataspillet og sette det inn i en kulturell sammenheng. Det er et skritt i riktig retning for et ungt og noe uglesett kulturutrykk. Og forhåpentligvis kan meldingen gjøre noe med mediets marginaliserte plass i norske bibliotek.